En fjerde roman - og veien dit - så langt...


Av de mer enn 50 bøkene jeg har gitt ut siden de to første i 1990, har jeg plassert fem av dem i kategorien "skjønnlitteratur". Det er snakk om tre romaner, en diktsamling og det jeg selv har definert som "et skjønnlitterært essay".La meg si litt om denne inndelingen.

Essay
Essayet er jo egentlig en hybridsjanger, rent litterært. Man kan kalle det skjønnlitteratur med sakprosaens virkemidler og teknikker, eller sakprosa med skjønnlitterære virkemidler. Jeg har i andre sammenhenger hevdet at blant andre Henrik Wergeland kunne skrive sakprosa i poesiens form; som i diktsamlingene "Jøden. Ni blomstende Torneqviste" (1842) og "Jødinden. Elleve blomstrende Torneqviste" (1844)
I Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening er essays i utgangspunktet definert som sakprosa.
Tre av mine sakprosautgivelser er betegnet som essays fra meg og forlagets .
To av dem er såkalte "essay-samlinger", nemlig "Glimt av en erkjennelse - essays om livet, døden
og evigheten" (2021) og "Kallets krokveier - essays om tro, liv og tjeneste" (2024).
Heftet jeg skrev da Lars Korvald ville vært 100 år, "Fra bedehuset til Kongens bord - et biografisk essay om statsminister Lars Korvald" (2016).
Boka om Alf Prøysen - "Imilla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap" har jeg også definert som et essay.
Disse fire utgivelsene er alle i sakprossjangeren, men når det gjelder den hittil siste utgivelsen, "Oppvekst i Kardemomme By" (2025) har jeg valgt å definere den som "et skjønnlitterært essay".
Min mentor i essayistikk, Atle Næss, mener teksten er innenfor en slik definisjon.

Romaner
Etter å ha gitt ut to bøker i 1990 og én i 1991, ga jeg ut min første roman i 1995.
Den het "Dager som kom og gikk" og kom ut på forlaget Atheneum. Det var etterfølgeren til Ansgar Forlag, som hadde gitt ut bøkene fra 1990. Den ble forholdsvis godt mottatt i de mediene som omtalte den.
Jeg husker at jeg i et intervju med Krigsropet erklærte at jeg heretter ville konsentrere meg om å skrive romaner; det var mer tillokkende enn sakprosa.
Slik ble det nå ikke, da!
Den neste romanen kom i 1998 og heter "Blikkfatet".
Så ble det ikke noen ny roman før i 2012. Den heter "Tåresflasken".
En viktig grunn til at det er blitt såpass langt mellom romanene er rett og slett den at jeg bruker forholdsvis lang tid på slike prosjekter.
Vi snakker om år!
Både til "Blikkfatet" og "Tåreflaksen" gjorde jeg de første notatene flere år før det man kan kalle "skriveprosessen" kom i gang. Og når man omsider har sånn noen lunde funnet formen, er neste faste å finne en forlegger.
Nå føler jeg at jeg er kommet til, om ikke fase 2, så at jeg er i siste del av fase 1 med mitt fjerne romanprosjekt.
Veien videre vil de som måtte være interessert kanskje kunne lese om i innlegg som kommer etter hvert.
Og for de som lurer: Bildet over denne teksten er tatt for mellom 20 og 25 år siden. Den gang bodde vi i Askim.
Håret og skjegget er blitt gråere siden da.

Lindtveit, 4. juli 2025
Nils-Petter Enstad

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Så smått i gang...

Bilde
Et utdrag fra den prosjektbeskrivelsen jeg leverte i forbindelse med stipendsøknaden til Forfatterforbundet: «En roman (foreløpig ingen arbeidstittel utover «Roman IV») som tar utgangspunkt i at en middelaldrende sønn kommer til sitt barndomshjem for å rydde etter sin far, som er død like før. Moren har vært død i flere år. Det fortellende «jeg» er den yngste i en forholdsvis stor barneflokk, og er – slik jeg ser det for meg akkurat nå – den eneste av barna som fortsatt lever. Faren/foreldrene var misjonærer i Afrika, og i store deler av guttens barndom var faren fraværende fordi han jobbet i Afrika mens moren var i Norge, dels for å følge opp skolegangen til de eldre i søskenflokken, dels på grunn av «attpåklatten», som fortellingen formidles gjennom. » Dette kan vel ses som omrisset av en roman med «misjonærbarn-problematikk», og er vel kanskje det også, men jeg håper det skal bli noe mer enn det. Kanskje om «utenforskap»? Det er flere år siden jeg gjorde de første, små notaten...
Les mer

Ikke skjedd så mye....

Bilde
Jeg ser at de første innleggene på denne bloggen kom nokså tett i juli 2025. Nå skriver vi februar 2026... Har det skjedd noe med "Roman IV"? Svaret må vel bli et slags "njæ...". Jeg noterer stadig stikkord og små scener til notatboka som er satt av til prosjektet. Jeg får et stadig litt bedre grep om selve fortellingen og hva den skal gå ut på - i hvert fall i mitt eget hode. I stedet har jeg prioritert et annet prosjekt: En liten bok om salmen "Å, store Gud". Det manuset er fullført, og jeg har levert det til et forlag. Forlag og forfatter er blitt enige om et samarbeid. Samtidig har jeg sagt fra meg et prosjekt som jeg nok har vært glad for å ha, men som samtidig har krevd mye både arbeid og tid: Bladet "Kristne Arbeidere". Jeg ble takket av såpass offentlig på landsmøtet til Kristne Arbeidere at det vil se rart ut om jeg skulle ta opp igjen den tråden. Og jeg har faktisk holdt på med det bladet i 25 år. Så nå har jeg ryddet meg mer ...
Les mer

Stipend og annen støtte

Bilde
Det finnes sikkert forfattere som er blitt rike som følge av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem. Det finnes også forfattere som lever godt og bekymringsløst av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem heller. De aller fleste av oss som lever for å skrive oppdager ofte at det kan være krevende å skulle leve av det å skrive. Vil man leve av å være et skrivende menneske, er det å få jobb i en redaksjon en velprøvet vei og kan godt anbefales. Men samtidig risikerer man at «forfatteren» - kanskje «dikteren» - i deg blir spist opp av journalisten. Da er det kanskje lettere å gjøre som en forfatterkollega av meg fortalte at han hadde gjort: Han tok seg en «vanlig» jobb – i Posten, i dette tilfellet – og forsørget sin familie gjennom dem, og så var han forfatter og dikter på fritida. Kanskje blir det færre bøker på den måten – men kanskje også flere ideer? I Til gjennomføringen av det prosjektet som er tema for denne bloggen har jeg fått et stipend fra Forfatterforbundet. ...
Les mer