Innlegg

En langdryg prosess

Bilde
Jeg burde vel vært forberedt på det: Jeg har skrevet tre romaner tidligere, og brukt flere år på samtlige av dem. Slik ser det ut til å bli denne gangen også. Har vel skrevet en 15-20 sider i manus, og har nokså mange «stikkordsnotater» liggende, men det er nok lenge før vi kan snakke om verken råmanus eller foreløpig manus. Notater, ideer og stikkord noteres flittig i en av de mange notatbøkene et liv i organisasjonsarbeid har utstyrt meg med. I tillegg er det en del løse lapper i den boka. De løse lappene tolker jeg som en forfattervane/-tradisjon med røtter til kolleger som Tarjei Vesaas og Knut Hamsun. De praktiserte dette begge to. Vesaas hadde alltid en blokk - eller var det en notatbok? – liggende på nattbordet, sammen med en blyant, eller kanskje var det penn, og våknet han med en idé, slo han på lyset og noterte ideen. Hva Haldis sa har han aldri røpet. Knut Hamsun hadde ei skrivestue på gården sin, Nørholm. Der sto et litt grovt kjøkkenbord som han skal ha snekre...
Legg inn en kommentar
Les mer

«Hermes Baby»

Bilde
For etter hvert svært mange år siden kjøpte jeg en slik skrivemaskin på et loppemarked; jeg tror prisen var 25 kroner . Den var av merket «Hermes Baby», kanskje en av historiens første, lette «reiseskrivemaskiner». Veide den ett kilo, var det toppen. Den ble kjøpt i den tida vi bodde i Frelsesarmeens blokk på Teisen, og vi jobbet på Frelsesarmeens hovedkvarter begge to. Jeg hadde nok en annen skrivemaskin hjemme, en gammel Olympus som jeg hadde overtatt etter min far da de reiste til Indonesia som misjonærer i 1977. «Hermes Baby» var ifølge det jeg kan lese meg til på nettet den typen skrivemaskin Ernst Hemingway hadde med seg når han var på reise. Jeg hadde min «baby» med på reiser og ferier også, blant annet har jeg en klar erindring om at jeg skrev en nokså lang kronikk for Krigsropet på den maskinen. Da var vi på vinterferie og hadde fått låne offisersboligen til Nord-Odal 1. korps, på Sagstua, siden han som var korpsleder bodde på Eidsvoll. «Husleien» var, om jeg husker...
Legg inn en kommentar
Les mer

«…så langsomt frem»?

Bilde
«Hvi skrider menneskeheten så langsomt frem» er en del av et klassisk sitat som antakelig de færreste kjenner opprinnelsen til. Det har for lengst blitt en del av en slags sitat-kanon, selv om formuleringen kanskje ikke brukes så ofte lenger. Sitatet er tittelen på et essay Henrik Wergeland skrev i 1831 – denne sønn av opplysningstiden hadde en positiv utålmodighet i seg når det gjaldt verdens utvikling. Utsagnet kan sikkert si noe så vel kulturelle som rent menneskelige prosesser – som det å skrive en roman. Ved siden av meg på skrivebordet har jeg en notatbok med «Roman IV» skrevet på omslaget. Jeg har også en mappe på pcen min med samme tittel. Dette siste kvartalet har det nok skjedd mest med og i skriveboka – ideer er blitt fanget opp og notert ned: Scener, replikker, problemstillinger. I dag har noen av disse notatene kommet på plass i en oppdatert manusfil. Så får vi se hva som skjer framover… Lindtveit, 18. april 2026 Nils-Petter Enstad
Legg inn en kommentar
Les mer

Ikke skjedd så mye....

Bilde
Jeg ser at de første innleggene på denne bloggen kom nokså tett i juli 2025. Nå skriver vi februar 2026... Har det skjedd noe med "Roman IV"? Svaret må vel bli et slags "njæ...". Jeg noterer stadig stikkord og små scener til notatboka som er satt av til prosjektet. Jeg får et stadig litt bedre grep om selve fortellingen og hva den skal gå ut på - i hvert fall i mitt eget hode. I stedet har jeg prioritert et annet prosjekt: En liten bok om salmen "Å, store Gud". Det manuset er fullført, og jeg har levert det til et forlag. Forlag og forfatter er blitt enige om et samarbeid. Samtidig har jeg sagt fra meg et prosjekt som jeg nok har vært glad for å ha, men som samtidig har krevd mye både arbeid og tid: Bladet "Kristne Arbeidere". Jeg ble takket av såpass offentlig på landsmøtet til Kristne Arbeidere at det vil se rart ut om jeg skulle ta opp igjen den tråden. Og jeg har faktisk holdt på med det bladet i 25 år. Så nå har jeg ryddet meg mer ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Så smått i gang...

Bilde
Et utdrag fra den prosjektbeskrivelsen jeg leverte i forbindelse med stipendsøknaden til Forfatterforbundet: «En roman (foreløpig ingen arbeidstittel utover «Roman IV») som tar utgangspunkt i at en middelaldrende sønn kommer til sitt barndomshjem for å rydde etter sin far, som er død like før. Moren har vært død i flere år. Det fortellende «jeg» er den yngste i en forholdsvis stor barneflokk, og er – slik jeg ser det for meg akkurat nå – den eneste av barna som fortsatt lever. Faren/foreldrene var misjonærer i Afrika, og i store deler av guttens barndom var faren fraværende fordi han jobbet i Afrika mens moren var i Norge, dels for å følge opp skolegangen til de eldre i søskenflokken, dels på grunn av «attpåklatten», som fortellingen formidles gjennom. » Dette kan vel ses som omrisset av en roman med «misjonærbarn-problematikk», og er vel kanskje det også, men jeg håper det skal bli noe mer enn det. Kanskje om «utenforskap»? Det er flere år siden jeg gjorde de første, små notaten...
Legg inn en kommentar
Les mer

Stipend og annen støtte

Bilde
Det finnes sikkert forfattere som er blitt rike som følge av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem. Det finnes også forfattere som lever godt og bekymringsløst av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem heller. De aller fleste av oss som lever for å skrive oppdager ofte at det kan være krevende å skulle leve av det å skrive. Vil man leve av å være et skrivende menneske, er det å få jobb i en redaksjon en velprøvet vei og kan godt anbefales. Men samtidig risikerer man at «forfatteren» - kanskje «dikteren» - i deg blir spist opp av journalisten. Da er det kanskje lettere å gjøre som en forfatterkollega av meg fortalte at han hadde gjort: Han tok seg en «vanlig» jobb – i Posten, i dette tilfellet – og forsørget sin familie gjennom dem, og så var han forfatter og dikter på fritida. Kanskje blir det færre bøker på den måten – men kanskje også flere ideer? I Til gjennomføringen av det prosjektet som er tema for denne bloggen har jeg fått et stipend fra Forfatterforbundet. ...
Legg inn en kommentar
Les mer

En fjerde roman - og veien dit - så langt...

Bilde
Av de mer enn 50 bøkene jeg har gitt ut siden de to første i 1990, har jeg plassert fem av dem i kategorien "skjønnlitteratur". Det er snakk om tre romaner, en diktsamling og det jeg selv har definert som "et skjønnlitterært essay".La meg si litt om denne inndelingen. Essay Essayet er jo egentlig en hybridsjanger, rent litterært. Man kan kalle det skjønnlitteratur med sakprosaens virkemidler og teknikker, eller sakprosa med skjønnlitterære virkemidler. Jeg har i andre sammenhenger hevdet at blant andre Henrik Wergeland kunne skrive sakprosa i poesiens form; som i diktsamlingene "Jøden. Ni blomstende Torneqviste" (1842) og "Jødinden. Elleve blomstrende Torneqviste" (1844) I Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening er essays i utgangspunktet definert som sakprosa. Tre av mine sakprosautgivelser er betegnet som essays fra meg og forlagets . To av dem er såkalte "essay-samlinger", nemlig "Glimt av en erkjennelse - es...
Legg inn en kommentar
Les mer