Så smått i gang...

Et utdrag fra den prosjektbeskrivelsen jeg leverte i forbindelse med stipendsøknaden til Forfatterforbundet:

«En roman (foreløpig ingen arbeidstittel utover «Roman IV») som tar utgangspunkt i at en middelaldrende sønn kommer til sitt barndomshjem for å rydde etter sin far, som er død like før. Moren har vært død i flere år. Det fortellende «jeg» er den yngste i en forholdsvis stor barneflokk, og er – slik jeg ser det for meg akkurat nå – den eneste av barna som fortsatt lever. Faren/foreldrene var misjonærer i Afrika, og i store deler av guttens barndom var faren fraværende fordi han jobbet i Afrika mens moren var i Norge, dels for å følge opp skolegangen til de eldre i søskenflokken, dels på grunn av «attpåklatten», som fortellingen formidles gjennom.»

Dette kan vel ses som omrisset av en roman med «misjonærbarn-problematikk», og er vel kanskje det også, men jeg håper det skal bli noe mer enn det. Kanskje om «utenforskap»?
Det er flere år siden jeg gjorde de første, små notatene til denne romanen. Da hadde den arbeidstittelen «Du glemte å si adjø» - kanskje blir det tittelen til slutt; det gjenstår å se.

I
Jeg har skrevet tre romaner før.
Alle har det til felles at de hadde en svært lang tilblivelseshistorie; faktisk på flere – mange? – år.
Det kan kanskje sies om denne også. Jeg ser at det eldste notatet i arbeidsmappen «Roman IV» er fra 2016.
Etter at jeg fikk beskjed om stipendet og fikk det utbetalt (og ordnet det skattemessige rundt en plutselig, betydelig ekstrainntekt), har jeg nå begynt å arbeide mer systematisk med prosjektet.
Blant annet ved å renskrive de mange lappene med stikkord og bruddstykker som jeg har hatt liggende.

II
Det med lappene føler jeg går inn i en tradisjon jeg kan vedkjenne meg.
Knut Hamsun skrev sine bøker på den måten.
Etter hvert som han hadde brukt det som sto på de forskjellige lappene, la han dem på den andre siden av skrivebordet sitt. Tok han vare på dem etter det også? Eller kastet han dem?
Tarjei Vesaas jobbet på samme måte.
Det fortelles at han alltid hadde blokk og blyant liggende på nattbordet sitt. Våknet han om natta og hadde fått en idé eller tanke, skrev han den ned.
Noen ganger kunne det gå flere år før lappen ble litteratur, men tanken var i hvert fall notert.
Knut Hamsun skrev sine bøker for hånd. Han brukte en grov tømmermannsblyant, og det fortelles at han var slik plaget av skjelving i høyre arm at han måtte legge venstre hånd over det høyre håndleddet når han skrev.
Prøver man har sett av den gamle Hamsuns håndskrift tyder da også på at det kunne trengs.
Tarjei Vesaas brukte kanskje skrivemaskin?

III
Pr. i går var alle de små lapp-notatene «ført inn» i mappa på pc-en.
I går fikk jeg en slik liten idé til, så når dette er ferdig skrevet blir det en tilføyelse til i dokumentet «Notater 2025». Deretter står noen mer omfattende, håndskrevne notater for tur.
Etter hvert får jeg også ta sikkerhetskopier av den aktuelle mappa og oppdatere kopien også med jevne mellomrom.
Jeg har en gang før opplevd at et manus jeg hadde jobbet mye med plutselig forsvant i et «data-kræsj» på en pc.
Husker jeg ikke feil, var det de første utkastene til «Dager som kom og gikk» som led en slik skjebne.
Det vil jeg ikke skal skje igjen!

Lindtveit, 9. juli 2025

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Ikke skjedd så mye....

Bilde
Jeg ser at de første innleggene på denne bloggen kom nokså tett i juli 2025. Nå skriver vi februar 2026... Har det skjedd noe med "Roman IV"? Svaret må vel bli et slags "njæ...". Jeg noterer stadig stikkord og små scener til notatboka som er satt av til prosjektet. Jeg får et stadig litt bedre grep om selve fortellingen og hva den skal gå ut på - i hvert fall i mitt eget hode. I stedet har jeg prioritert et annet prosjekt: En liten bok om salmen "Å, store Gud". Det manuset er fullført, og jeg har levert det til et forlag. Forlag og forfatter er blitt enige om et samarbeid. Samtidig har jeg sagt fra meg et prosjekt som jeg nok har vært glad for å ha, men som samtidig har krevd mye både arbeid og tid: Bladet "Kristne Arbeidere". Jeg ble takket av såpass offentlig på landsmøtet til Kristne Arbeidere at det vil se rart ut om jeg skulle ta opp igjen den tråden. Og jeg har faktisk holdt på med det bladet i 25 år. Så nå har jeg ryddet meg mer ...
Les mer

Stipend og annen støtte

Bilde
Det finnes sikkert forfattere som er blitt rike som følge av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem. Det finnes også forfattere som lever godt og bekymringsløst av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem heller. De aller fleste av oss som lever for å skrive oppdager ofte at det kan være krevende å skulle leve av det å skrive. Vil man leve av å være et skrivende menneske, er det å få jobb i en redaksjon en velprøvet vei og kan godt anbefales. Men samtidig risikerer man at «forfatteren» - kanskje «dikteren» - i deg blir spist opp av journalisten. Da er det kanskje lettere å gjøre som en forfatterkollega av meg fortalte at han hadde gjort: Han tok seg en «vanlig» jobb – i Posten, i dette tilfellet – og forsørget sin familie gjennom dem, og så var han forfatter og dikter på fritida. Kanskje blir det færre bøker på den måten – men kanskje også flere ideer? I Til gjennomføringen av det prosjektet som er tema for denne bloggen har jeg fått et stipend fra Forfatterforbundet. ...
Les mer