Roman IV - et prosjekt

Et utdrag fra den prosjektbeskrivelsen jeg leverte i forbindelse med stipendsøknaden til Forfatterforbundet: «En roman (foreløpig ingen arbeidstittel utover «Roman IV») som tar utgangspunkt i at en middelaldrende sønn kommer til sitt barndomshjem for å rydde etter sin far, som er død like før. Moren har vært død i flere år. Det fortellende «jeg» er den yngste i en forholdsvis stor barneflokk, og er – slik jeg ser det for meg akkurat nå – den eneste av barna som fortsatt lever. Faren/foreldrene var misjonærer i Afrika, og i store deler av guttens barndom var faren fraværende fordi han jobbet i Afrika mens moren var i Norge, dels for å følge opp skolegangen til de eldre i søskenflokken, dels på grunn av «attpåklatten», som fortellingen formidles gjennom. » Dette kan vel ses som omrisset av en roman med «misjonærbarn-problematikk», og er vel kanskje det også, men jeg håper det skal bli noe mer enn det. Kanskje om «utenforskap»? Det er flere år siden jeg gjorde de første, små notaten...

Det finnes sikkert forfattere som er blitt rike som følge av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem. Det finnes også forfattere som lever godt og bekymringsløst av sitt forfatterskap. Jeg er ikke blant dem heller. De aller fleste av oss som lever for å skrive oppdager ofte at det kan være krevende å skulle leve av det å skrive. Vil man leve av å være et skrivende menneske, er det å få jobb i en redaksjon en velprøvet vei og kan godt anbefales. Men samtidig risikerer man at «forfatteren» - kanskje «dikteren» - i deg blir spist opp av journalisten. Da er det kanskje lettere å gjøre som en forfatterkollega av meg fortalte at han hadde gjort: Han tok seg en «vanlig» jobb – i Posten, i dette tilfellet – og forsørget sin familie gjennom dem, og så var han forfatter og dikter på fritida. Kanskje blir det færre bøker på den måten – men kanskje også flere ideer? I Til gjennomføringen av det prosjektet som er tema for denne bloggen har jeg fått et stipend fra Forfatterforbundet. ...

Av de mer enn 50 bøkene jeg har gitt ut siden de to første i 1990, har jeg plassert fem av dem i kategorien "skjønnlitteratur". Det er snakk om tre romaner, en diktsamling og det jeg selv har definert som "et skjønnlitterært essay".La meg si litt om denne inndelingen. Essay Essayet er jo egentlig en hybridsjanger, rent litterært. Man kan kalle det skjønnlitteratur med sakprosaens virkemidler og teknikker, eller sakprosa med skjønnlitterære virkemidler. Jeg har i andre sammenhenger hevdet at blant andre Henrik Wergeland kunne skrive sakprosa i poesiens form; som i diktsamlingene "Jøden. Ni blomstende Torneqviste" (1842) og "Jødinden. Elleve blomstrende Torneqviste" (1844) I Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening er essays i utgangspunktet definert som sakprosa. Tre av mine sakprosautgivelser er betegnet som essays fra meg og forlagets . To av dem er såkalte "essay-samlinger", nemlig "Glimt av en erkjennelse - es...